'Knock, knock', "Who's there?"

-SQIRREL!!!
Dette bildet tok Santi en vakker morgen han sto og pusset tennene på badet, og fikk øye på et ekorn som spiste blomstene på treet utenfor vinduet.

I Berkeley er det stappfullt av ekorn, og tror ikke det er en overdrivelse når jeg sier at jeg ser 10-15 ekorn hver eneste dag. Det er vel heller ikke så rart da ekorn får to kull på ett år med 2-5 unger. Og ekornene her ser dessuten veldig sunne ut. De er kjempe fine og snuskete, med tykk, blank og fin pels. Og de er runde og go'e. Mat finner de nok av overalt. På skolen har jeg sett at på en av trappene har noen lagt ut mat til ekornene. Og dette er ikke noen stusselige solsikkefrø, neida, her er det store peanøtter i skall (sånne som Langbein spiser).

Må nevne en episode, som hendte den kvelden vi kom hjem fra Lake Tahoe. Da vi skulle til å gå inn porten til huset vårt kom det en stor (på størrelse med en hund) vaskebjørn ut fra mørket. Han ble redd og frøs still, og bare ble stående og se på meg. Samme hendte med meg; stiv av skrekk stirret jeg tilbake. Så sprang den over gata og jeg turte og fortsette mot huset. Og da kom det enda en til vaskebjørn fram fra porten. Den stoppet også for å vurdere om den klarte å svelge meg hel, noe jeg i et tusendel av et sekund var sikker på, før den sprang etter den andre. Og da Thomas skremte meg på nytt da vi endelig kunne gå inn, var det et rop som sikkert hørtes i hele Deakin Street....