onsdag 30. januar 2008

Himmel og helvete

Se så store sitronene er blitt på "lemontree"et vårres! :)

I dag morres da jeg sto opp ble jeg møtt av strålende solskinn og blå himmel. Etter flere dager med regn, var derfor humøret på topp, og avgjørelsen var tatt: jeg skulle starte opp med treninga igjen. Så ut på joggetur i sola bar det. I kjent Tora-stil begynte jeg bare å løpe uten mål og mening, eller målet var vel kondis og kursen var satt mot "Berkeley Hills". Plutselig kom jeg over en av turstiene, og lykkelig sprang jeg inn i skogen av himmelhøye eukalyptus trær. Etter å ha lest advarsler om pumaer, slanger og insekter tok jeg fatt på de bratte, brede, brune stiene. Det var som å komme til et paradis. Jeg var omringet av fugler, en jeg fikk øye på var knallblå, og et og annet fuglekvitter var alt jeg kunne høre. Da jeg løp oppover kunne jeg kjenne den herlige duften av eukalyptus. Og det hele toppet seg da jeg kom på ja, toppen. Det som møtte meg der var den fineste utsikten jeg hadde sett, da. Jeg kunne se både Alcatraz og Golden Gate. Lenge ble jeg stående og nyte utsikten. Det var selvfølgelig ikke for at jeg var sliten. På neste topp kom jeg til verdens fineste utsikt. Jeg kunne se høyhusene som ruvet inne i San Francisco og til og med lastebåter som lå i havna. Jeg ble gående og se utover havet og hele "Bay Area". Fremdeles ikke av den grunn at jeg var sliten. Ute på havet kunne jeg skimte seilbåter og utsikten ned ti Berkeley va det ikke noe å klage på. Nå kunne jeg se klart at Berkeley, Oakland og byene rundt ligger i ett. Det er overhodet ikke noe synlig skille mellom byene. Oppå "fjellet" var det litt kald vind og selv om sola varmet godt, måtte jeg straks begynne på veien hjem for å holde varmen. Stien ned var litt bratt, så måtte ta det rolig. Det var godt etter et helvetes slit oppover de bratte bakkene med sola stekende i ryggen. Kondisen skal bli nokså bedre etter flere turer her, det kan jeg love you.

Senere på ettermiddagen var det tid for forelesning i "Comparative perspectives on U.S. and European Societies".

Her Kristian og Petter på skola. Westside!

søndag 27. januar 2008

Spis opp maten din, tænk på ongan i Afrika!

Denne plakaten henger velplassert i leiligheta til Kristian og Pettern :P


På fredags kveld spiste jeg og mine huskamerater middag ilag. Vi tok oss en øl mens vi laget maten sammen, som forøvrig var pasta med kylling. Det er flott at vi som bor sammen er fra forskjellige nasjoner, slik lærer vi alltid noe nytt og ser nye perspektiver. For eksempel ble jeg helt fasinert av spisepinnebruken til Erin fra Taiwan når hun stekte maten. Middagen foregikk i stua framfor peisen med god rødvin fra California og dessert. Det var godt med fyr i peisen da været her i Sunny, eller skal jeg si cold Cailifornia ikke har vært noe å skryte av. Regnet har høljet ned og husene har vært kjempekalde. Under middagen ble vi også litt bedre kjent, da det gikk i historier fra alt om farmoren til hver enkelt til tidligere jobber. Det er en kjempegrei gjeng som jeg bor sammen med. Har ikke enda fått trent på spansken min med Santiago, men får vel begynne å snakke sammen på spansk snart.

På lørdagen hang jeg sammen med Petter og Kristian igjen. Vi satt hjemme i leiligheten deres utover ettermiddagen og hørte på ordentlig norsk musikk.
Som dere ser har Pettern og Kristian enda ikke fått seg så mange møbler :P Men det kommer litt etter hvert. Sofa blir det vel snart, da det hyppig settes ut sofaer rundt om på gatene :P




Men foreløpig må stakkars Petter sitte på gulvet og spise brødskiva si...






Nå, søndags kveld var jeg ute å spiste sammen med Thomas og vennene hans fra Tyskland som kom hit nå i kveld. Vi spiste på en etiopisk resturant der vi fikk kjøtt og grønnsaker av alle slag servert på et stor fat. Brødet var som pannekaker bruktes til å spise maten med. Som var veldig god :)

tirsdag 22. januar 2008

Første skoledag



I dag startet forelesningene. Det betyr at det kryr av studenter på campus. Alle går rundt på de kursene de ønsker og ta, eller syns ser interessante ut, melder seg opp, og velger så til slutt endelige kurs fra de kursene de er kommet inn på. Dette kalles "shopping period".

Kristian, Petter og jeg var derfor på plass i dag klokken åtte for å prøve ut forelsningene. Og det skulle vise seg at vi ble bare mer og mer forvirret ettersom dagen gikk.

Og ja, vi har blitt advart om at de første ukene er kaos, der alle går på alle forelesninger osv. Men etter i dag er jeg ganske så forvirra. Og dere som kjenner meg godt vet at jeg ikke blir så lett stressa av sånt. Men nå er situasjonen sånn at jeg ikke vet hvilke forelesninger som jeg har sjans til å komme inn på. Dette på grunn av at studentene her har meldt seg opp til kursene i fjor, og ingen foreleserne vet om "Current Enrollment program" som jeg studerer under. Men det er sikkert friplasser for oss fra Norge  og da dette programmet. Så da er det vel bare å se hva som skjer med tida til hjelp og være flink til å gå på forelesninger :)

Ellers virker forelesningene veldig interessante, og samtlige forelesere har vært gode. Det merkes godt at man går på et universitet i verdenstoppen for å si det sånn! En ting jeg allerede har lagt merke til er at "læringen" og pensum ses fra alle sider. Du blir ikke introdusert til bare et synspunkt, men skal kunne se motsetninger. Det er også forventet at man skal kritisere pensum.


Campus er stort (på bildet av kartet kan man se hvor stort det faktisk er. De gatene utenfor
selve campus (helt sør på kartet) er i vanlig kvartal-størrelse).
Så da er det greit å ha disse kartene strategisk plassert inne på campus 
for å finne fram til huset du har forelesning i. 

I morgen er det ny runde på forelesninger for å finne ut hvilke kurs jeg ønsker å ta og skrive meg opp på nye lister...

onsdag 16. januar 2008

If you're going to San Francisco...


...Så må du ta turen innom  sjømannskirka, Fisherman's Warf og chinatown.
I dag dro nemlig Kristian, Petter og jeg inn til San Francisco. Dette var mitt første møte med byen, noe som var langt bedre enn forventningene. San Francisco er bare en rett og slett hærlig by, med fin utsikt til havet og de grønne åsene på andre siden.

San Francisco er kjent for sine lange, bratte bakker. Og sant skal sies, hele sentrum av byen er bakker, og disse går ikke bare en vei, slik jeg hadde sett det for meg, men i alle retninger; nord, sør, øst og vest. 

Den første plassen vi dumpet innom på vår tur var den norske sjømannskirken. Beliggenheten var det absolutt ingenting å klage på. Det var en nydelig utsikt både til Golden gate og Alcatraz.

Inne på sjømannskirka traff vi en svensk dame som jobbet der. Hun kunne fortelle oss mye nyttig om byen, og vi fikk i oss både kaffe og norske vaffler :)

 
Turen gikk så videre til Fisherman's Warf. Her var det koselig å gå nede på en av pierene og se
på båter, utsikt, og en mann som drev på med svømming. (Havet er kaldt her) :p 


Tida raste, slik den vistnok gjør i godt selskap og da San Franciscos gater. Så vi avsluttet dagen med en liten tur innom chinatown. Her er det Kina! Men dette mener jeg at alt er kinesisk, alle butikkene er fullpakket av kinesiske ting og tang, i gatene er størstedelen av folkene kinesere, husene er av kinesisk arkitektur, og til og med gatenavnene på skiltene står skrevt på kinesisk.

tirsdag 15. januar 2008

Amerikanere


Mitt bekjentpskap til amerikanere, da mener jeg folk fra USA, har før jeg kom hit stemt ganske godt med det som jeg har sett på film.
Og da tar jeg også med min gode venninne fra Oregon. Med dette mener jeg rike og temperamentsfulle jenter.

Og så har vi stereotypiene av amerikanere, f. eks. feite, svære, menn som snakker høyt. Og det var akkurat det som møtte meg på turen min over fjorden. På siden av meg på flyet satt nemlig en mann som hadde så stor mage at det ikke var plass til spisebordet, og armlenene måtte han ta opp på begge sider. Også det som skilte mitt sete fra hannes.
Han kjeftet på folk bak seg og holdt på å snakke hull i hodet på meg. 
Men det skal sies at han var veldig hypggelig. Og dette bringer meg over på mitt nye inntrykk av amerikanerne.

Her i Berkeley har jeg nemlig erfart at amerikanerne er veldig hyggelige, hjelpsomme og særdeles høfflige. Det er ikke akkurat høfflighet jeg har hørt mest om av amerikansk kultur. Men folk er så høfflige at jeg blir helt satt ut, enten det er på butikken, en kafe eller på gata. 

På gaten her treffer man på all slags folk. Og da mener jeg all slags folk! 
Her kan man skille seg ut, noe som ikke er riktig så "utbredt" i Norge vis jeg kan kalle det det. Gata er full av det vi i Norge ville ha kalt snålinger, raringer eller særinger. Det er heller ingen som ser eller stirrer på deg her. Dette gjør at jeg ikke har fått en følelse av å være turist eller utlendig, 
altså skille seg ut fra resten. Dette er vel nettopp på grunn av det er så mange forskjellige folk 
som strømmer gjennom gatene til daglig, Og da vil jeg minne på at Berkeley er en liten by, imotsetning til San Francisco. Men jeg tror at Berkeley får disse "holdningene" fra downtown (SFO), som er kjent for sine gater fulle av forskjellige folk der ingen stirrer rart på deg.

En ting som også må nevnes mens jeg er inne på amerikansk kultur er at hamburger i USA er langt fra det man finner hjemme i Norge.
Burgerne her er svære og av skikkelig kjøtt. Det man kan kalle en ordentlig middag, noe jeg ikke kaller en tur innom MacDonalds.

Til slutt for denne gangen vil jeg bare si at filmer fra USA stemmer med virkeligheten, og ikke er overdrevet. Her er det akkurat slik vi ser på TV. Et eksempel er de yo-yo gutta med kaps og hettegenser, som det kryr av her. Men USA byr også på så mye mer...

fredag 11. januar 2008

Ankommet Berkeley og Deakin St


Nå er jeg kommet frem. Huset jeg bor i er stort og fint. Her er både altan og hage. Det er to bad og fire soverom, en stor stue og stort kjøkken med spisebord. Her i 3032 Deakin Steet bor jeg sammen med Santiago fra Spania og Thomas fra Tyskland. De er nå reist til Mexico, og Anahita fra Norge bor her fremdeles. Men hun skal flytte ut i neste uke, så da får jeg flyttet inn på rommet mitt :)

Anahita er egentlig fra Iran og familien er her å besøker henne. Så til middag i dag fikk jeg ordentlig Iransk mat, det var kjempegodt. Det jeg fikk servert var lammekjøtt og ris med linser.

Ellers har jeg gått litt rundt i byen i dag og sett meg om. Byen er kjempefin. Det er mange koselige kafe'er og resturanter rundt omkring. Det er også mange bokhandlere som selger både brukte og nye bøker. Jeg gikk innom et marked for å handle litt. Her fant jeg frukt og grønnsaker fra alle verdens kanter i alle slags former og størrelser. Det som jeg fort la merke til var
at her finnes masse forskjellig økologisk og sunn mat.

Temperaturen er ok, det et t-skjorte vær!

Hvis dere vil sende meg post er det bare å hive den ivei til:
3032 Deakin St
Berkeley
CA 94705
USA

onsdag 9. januar 2008

Før reisen

NÅ HAR JEG FÅTT VISUM! :) Etter to timers venting med frysing utenfor den amerikanske ambassaden i Oslo og en sinnsyk sikkerhetskontroll fikk jeg i går endelig komme inn til visumitervju. I køen traff jeg to jenter fra Bergen som jeg spiste
middag med og dro på shopping ssammen med etterpå. Jeg har altså tilegnet meg nye "bekjentskaper" før den virkelige reisen er begynt. Og i dag kunne jeg gledelig hente visumet mitt på ambassaden.

Det har vært mye papiarbeid med både søknader til Lånakasse, NTNU, Berkeley, og visumsøknad. Så det har vært litt fortvilelse til tider rundt dette. Jeg er glad alt er kommet i orden og gleder meg til jeg er fremme i leiligheten der jeg skal bo i Berkeley.

Først i dag har jeg følt at jeg er spent på hva som møter meg og gleder meg til å oppleve masse nytt de neste månedene jeg har framfor meg...