En tur til stranda

I går mårres sto Santiago og jeg opp tili for å dra på butikken for så å lage mat til dagens tur som skulle gå til stranda. Vi våknet til slik sol og varme det aldri hadde vært før, og det skulle vise seg at dette ble den fineste dagen hittil i år. Mens vi lagde maten hadde Hubert (en kompis av Thomas og Santiago) vært å leide bil. Menyen for piknikken var kyllingvinger som vi marinerte og dyppet i brødsmuler før steking, tunfisksalat (nesten som monasalat, for dere som vet hva det er), brød, ost, oliven, rødvin og brownies.

Etter en kjøretur i trafikk som nesten ikke gikk fremover (flere hadde visst tenkt samme tanken som oss) kom vi fram til stranda som heter "Half Moon Bay". Og skal si det gikk ikke lange tida før vi hadde fått av oss skoene og kommet oss ned til havet. Det var iskaldt i vannet, men er man på stranda, så er man på stranda...Vi dro den ikke så langt som bading da. Vi sprang heller og lekte med bølgene som var enorme. Det var mange som hadde tatt seg en helgetur til stranda med familien, der de satt og slappet av og grillet. Men tipper det var ingen av dem som hadde like god lunsj som oss :)

Etter at vi var gode og mette bestemte vi oss for å kjøre videre sørover langs kysten. Dette angret vi ikke på. Synet av de høye klippene og havet som skvulpet under var fantastisk. Det var strender og klipper langs hele kyststripa. Og folk hadde stoppet langs hele veien og gått ut og satt seg langs klippene og strendene for å slappe av. Vi stoppet også en del ganger for å nyte utsikta, og jeg ble like overrasket hver gang jeg fikk øye på en person som hadde lurt seg på en plass langs klippene.

Vi hadde diskutert om morgenen om vi skulle kjøre til "Santa Cruz", og hadde kommet fram til en konklusjon at det var for langt. Men vi bestemte oss for å kjøre nedover alikevel og ta highwayen hjem. Og plutselig var vi fremme. Santa Cruz er en by som ligger helt utpå klippekanten. Jeg tror jeg hadde vært der i max to minutter før jeg ønsket å bo der. Det var folk som jogget eller gikk tur langs veien eller på stranda. Og det som så ut som hundrevis av fugler som lå å duppet i vannet var surfere som lå å ventet på en bølge. Og tross denne folkemengden som var ute i ettermiddagsola var det stille og rolig. Ikke noen bråkete trafikk eller folk som stresset. Solnedgangen var vi også heldige og fikk med oss. Det var et nydelig og altfor raskt syn. Etter middag på en av de mange resturantene som lå ute på en pier, var det blitt sent og tid for å ta veien hjem igjen.