'Knock, knock', "Who's there?"

-SQIRREL!!!
Dette bildet tok Santi en vakker morgen han sto og pusset tennene på badet, og fikk øye på et ekorn som spiste blomstene på treet utenfor vinduet.

I Berkeley er det stappfullt av ekorn, og tror ikke det er en overdrivelse når jeg sier at jeg ser 10-15 ekorn hver eneste dag. Det er vel heller ikke så rart da ekorn får to kull på ett år med 2-5 unger. Og ekornene her ser dessuten veldig sunne ut. De er kjempe fine og snuskete, med tykk, blank og fin pels. Og de er runde og go'e. Mat finner de nok av overalt. På skolen har jeg sett at på en av trappene har noen lagt ut mat til ekornene. Og dette er ikke noen stusselige solsikkefrø, neida, her er det store peanøtter i skall (sånne som Langbein spiser).

Må nevne en episode, som hendte den kvelden vi kom hjem fra Lake Tahoe. Da vi skulle til å gå inn porten til huset vårt kom det en stor (på størrelse med en hund) vaskebjørn ut fra mørket. Han ble redd og frøs still, og bare ble stående og se på meg. Samme hendte med meg; stiv av skrekk stirret jeg tilbake. Så sprang den over gata og jeg turte og fortsette mot huset. Og da kom det enda en til vaskebjørn fram fra porten. Den stoppet også for å vurdere om den klarte å svelge meg hel, noe jeg i et tusendel av et sekund var sikker på, før den sprang etter den andre. Og da Thomas skremte meg på nytt da vi endelig kunne gå inn, var det et rop som sikkert hørtes i hele Deakin Street....

Make Dreams Come True

Hver torsdagskveld klokka åtte viser en av kinoene her i byen gamle filmer. Biletten koster fem dollar. Så i dag dro jeg sammen med tre norske jenter og Petter for å se Top Gun. Og dette skulle vise seg å bli en fin opplevelse. Kinosalen var full da vi kom inn og kanskje av samme standar som på åtti-tallet. Reklamefilmene før filmen var også gamle filmer. Da den velkjente Top Gun melodien hørtes i salen begynte folk å klappe, rope og plystre. Og slik fortsatte det gjennom filmen. I en av scenene da Tom Cruise viste frem brystkassen sin ble det ropt "yeah man" eller"uuuhh, og masse plystring. Og sluttscenen der flyene landet ble "møtt" av applaus fra hele kinosalen. Det var ikke irriterende at folk ga respons under filmen, men heller tvert imot; kjempe arti. Så tordagsfilmene blir jeg nok til å gå på flere ganger...

Helgetur til Lake Tahoe

Denne helga dro jeg sammen med Thomas, Santiago og vennene deres Hubert og Mira til Lake Tahoe for å stå på ski/snowboard. Lake Tahoe ligger i Sierra Nevada og er på grensen mellom California og Nevada. Været var fantastisk hele helga, så det har vært en fin tur. Vi var litt bekymret for at det skulle være for varmt, men løypene var fine.

Santiago og Hubert hadde dratt opp til fjellene på torsdag, mens Thomas, Mira og jeg kom på fredagskvelden. Da satt guttene oppe og ventet på oss, vel og merke med ei øl i handa. De bodde i et kjempestort hus sammen med en hel gjeng med Latin- Amerikanere som hadde leid huset for et helt år. Og det gikk ikke lange tida før en gjeng av oss hadde kommet oss ut på casino. Jeg spilte bort 25 cent :P Vant det femdobbelte jeg satset og tok ut pengene (1 dollar og 25 cent). Men "casino-følelsen" (følelsen at det ikke er dine penger, men casinoet sine) kom raskt, så plutselig var alle "quarterne" borte. Men d var jo ikke snakk om mye penger, hehe...Men gøy var det alikevel. Det var kunn en av guttene som spilte "ordentlig" og han vant 85 dollar.

Neste morgen sto vi tidlig opp og dro til et område som heter Squaw. Mira hadde aldri stått på hverken ski eller snowboard, så Thomas og jeg var snowboard- instruktører på skift. Tolmodighet er et stikkord når du skal lære deg å stå på snowboard. Det er en tøff tid du skal gjennom med både svette og tårer. Men Mira var tøff, så når dagen var omme kunne hun stå ned hele bakken vi øvde i uten knall og fall.

Etter afterski og middag var det blitt sent og vi dro hjem til Latino- huset for å prøve ut boblebadet de hadde på terassen. Det var en herlig og avslappende opplevelse under stjerneklar himmel og høye furutrær. Så det ble sent denne kvelden også ettersom vi koste oss sånn i det blåe, varme vannet med iskald champagne. Det gjorde jammen meg godt for kroppen etter en lang dag i bakken.

Men neste morgen var vi tili oppe igjen, klar til nytt adrenalinkick. Denne gangen gikk turen til Northstar. Her var det stappfullt av folk, fikk vite at de forventet at det skulle komme innom 10 000 mennesker iløpet av dagen. Men vi fant oss noen løyper som var nesten folketomme, så denne dagen var også en suksess. Desverre måtte vi dra tilig hjem, da disse "Buisiness School" studentene alltid har et eller annet intervju de må forberede seg på.

I hverdagen

<--Bilde fra garderoben min!

Nå er jeg virkelig kommet til rette her borte og kommet inn i en vanlig hverdag som innebærer forelesninger, lesing og trening. Kursene jeg endte opp med å ta heter "Comparative Perspectives on US and European Society" og "Devolopement and Globalization". I tillegg tar jeg "Independent studies", som er obligatorisk. Begge fagene er veldig interessante og for tiden har jeg mye energi og lyst til å lese. Faget "Comparative...." er det en norsk professor som har, men han inviterer ofte gjesteforelesere, der noen til og med har skrevet deler av pensum. Det er godt å få forandring på forelesningene og "andre" perspektiver, så det er bra! Vi får også kaffe/te, cookies og brownies i pausen på forelsningen :), noe som det bare et Petersen som tilbyr. (Forelesningen varer tre timer). I "Devolopment..." heter foreleseren Ogutu, og er fra Kenya. Han er en morsom og "likanes" fyr som snakker om "What are you talking about?" med sin kule kenyanske dialekt. Han lærer oss mye om Afrika, som er det faget handler om. Det kommer mange historier fra Afrika som at man har mange navn, man bare velger et av navnene som skal gjelde når man begynner på skolen. Eller at man ikke vet når man er født, man bare likeså velger ut en dato (ikke innenfor en uke, men kanskje innenfor 3 mnd.).

Nå om dagen sitter jeg ute og soler meg på altanen mens jeg leser. Det er blitt varmt nå og er blitt litt solbrendt. Treninga går for seg på treningsstudio sammen med ei jente fra Norge eller joggetur opp i marka.

Når jeg kom hit hadde jeg store forventninger om å bli kjent med mange amerikanere og få mange venner å henge ilamme. Det har ikke skjedd, og jeg var ganske skuffet over dette i begynnelsen. Dette var antakeligvis på grunn av at jeg forventet at mange skulle ta kontakt med meg slik jeg opplevde da jeg var utvekslingsstudent i Ecuador. Men på universitetet er det vanskelig å komme i kontakt med andre da vi bare går fra forelesning til forelesning. Men nå har jeg funnet ut at jeg har det bra alikevel. Jeg er kjempeheldig som bor i et multinasjonalt hus der jeg henger ilamme dem jeg bor sammen med og venner av dem fra andre land. På forelesning og ellers snakker jeg med de andre norske studentene og henger med Petter og Kristian. Men det er jo ikke som jeg ikke møter amerikanere. De er over alt! Har møtt mange som jeg har snakket mye med. Det eneste er at det er ingen som er nære venner som jeg for eksempel drar hjem til. Men studiehverdagen er hektisk for alle, amerikanere eller utvekslingsstudenter. Siden jeg er her bare et semester går også helgene til reising, så det blir ikke mye tid til overs. Her er det også slik at utvekslingsstudenter henger ilag, dette da det er utrolig mange av oss her.

En tur til stranda

I går mårres sto Santiago og jeg opp tili for å dra på butikken for så å lage mat til dagens tur som skulle gå til stranda. Vi våknet til slik sol og varme det aldri hadde vært før, og det skulle vise seg at dette ble den fineste dagen hittil i år. Mens vi lagde maten hadde Hubert (en kompis av Thomas og Santiago) vært å leide bil. Menyen for piknikken var kyllingvinger som vi marinerte og dyppet i brødsmuler før steking, tunfisksalat (nesten som monasalat, for dere som vet hva det er), brød, ost, oliven, rødvin og brownies.

Etter en kjøretur i trafikk som nesten ikke gikk fremover (flere hadde visst tenkt samme tanken som oss) kom vi fram til stranda som heter "Half Moon Bay". Og skal si det gikk ikke lange tida før vi hadde fått av oss skoene og kommet oss ned til havet. Det var iskaldt i vannet, men er man på stranda, så er man på stranda...Vi dro den ikke så langt som bading da. Vi sprang heller og lekte med bølgene som var enorme. Det var mange som hadde tatt seg en helgetur til stranda med familien, der de satt og slappet av og grillet. Men tipper det var ingen av dem som hadde like god lunsj som oss :)

Etter at vi var gode og mette bestemte vi oss for å kjøre videre sørover langs kysten. Dette angret vi ikke på. Synet av de høye klippene og havet som skvulpet under var fantastisk. Det var strender og klipper langs hele kyststripa. Og folk hadde stoppet langs hele veien og gått ut og satt seg langs klippene og strendene for å slappe av. Vi stoppet også en del ganger for å nyte utsikta, og jeg ble like overrasket hver gang jeg fikk øye på en person som hadde lurt seg på en plass langs klippene.

Vi hadde diskutert om morgenen om vi skulle kjøre til "Santa Cruz", og hadde kommet fram til en konklusjon at det var for langt. Men vi bestemte oss for å kjøre nedover alikevel og ta highwayen hjem. Og plutselig var vi fremme. Santa Cruz er en by som ligger helt utpå klippekanten. Jeg tror jeg hadde vært der i max to minutter før jeg ønsket å bo der. Det var folk som jogget eller gikk tur langs veien eller på stranda. Og det som så ut som hundrevis av fugler som lå å duppet i vannet var surfere som lå å ventet på en bølge. Og tross denne folkemengden som var ute i ettermiddagsola var det stille og rolig. Ikke noen bråkete trafikk eller folk som stresset. Solnedgangen var vi også heldige og fikk med oss. Det var et nydelig og altfor raskt syn. Etter middag på en av de mange resturantene som lå ute på en pier, var det blitt sent og tid for å ta veien hjem igjen.

En liten tur på butikken

I dag da jeg skulle på butikken sto det to personer i lyskrysset (vel og merke på fortauet (på hver sin side)) rett bortenfor der jeg bor med plakater hvor det stod "OBAMA, for a change" på. Og en rekke biler som kjørte gjennom krysset fløytet til dem. (Vet ikke om det var for å støtte dem eller motsatt). Jeg kunne høre fløytingen helt til jeg kom hjem til døra og tenkte stakkars dem som bor ved det krysset. Ellers har jeg ikke sett så alt for mye til valgkampanje. Er en og annen reklame her og der på TV og i aviser.

På veien til butikken tok jeg meg flere ganger i jaywalking (gå over gata der det ikke er gangoverfelt). Dette er forbudt, så man burde vel passe litt på, hverfall hvis onkel politi er i nærheten, så man ikke risikerer en bot.

På butikken finnes det nesten bare organisk mat (se bildet). Det er vel og bra, men til tider kan Tora bli litt fortvilt da hun ikke finner "ordentlig" mat. Er vel ikke interessert å betale mer for maten bare det står visse bokstaver på pakken: o-r-g-a-n-i-c.

Å komme til kassen og betale er nesten en lettelse. Man kan nemlig betale med kredittkort! Det kan man ikke med alt annet her i store USA. Og nettbank funker over hodet ikke. Så her går det i kontant eller sjekk. Ja, jeg har sjekkhefte (med disneyfigurer på) :P

Himmel og helvete

Se så store sitronene er blitt på "lemontree"et vårres! :)

I dag morres da jeg sto opp ble jeg møtt av strålende solskinn og blå himmel. Etter flere dager med regn, var derfor humøret på topp, og avgjørelsen var tatt: jeg skulle starte opp med treninga igjen. Så ut på joggetur i sola bar det. I kjent Tora-stil begynte jeg bare å løpe uten mål og mening, eller målet var vel kondis og kursen var satt mot "Berkeley Hills". Plutselig kom jeg over en av turstiene, og lykkelig sprang jeg inn i skogen av himmelhøye eukalyptus trær. Etter å ha lest advarsler om pumaer, slanger og insekter tok jeg fatt på de bratte, brede, brune stiene. Det var som å komme til et paradis. Jeg var omringet av fugler, en jeg fikk øye på var knallblå, og et og annet fuglekvitter var alt jeg kunne høre. Da jeg løp oppover kunne jeg kjenne den herlige duften av eukalyptus. Og det hele toppet seg da jeg kom på ja, toppen. Det som møtte meg der var den fineste utsikten jeg hadde sett, da. Jeg kunne se både Alcatraz og Golden Gate. Lenge ble jeg stående og nyte utsikten. Det var selvfølgelig ikke for at jeg var sliten. På neste topp kom jeg til verdens fineste utsikt. Jeg kunne se høyhusene som ruvet inne i San Francisco og til og med lastebåter som lå i havna. Jeg ble gående og se utover havet og hele "Bay Area". Fremdeles ikke av den grunn at jeg var sliten. Ute på havet kunne jeg skimte seilbåter og utsikten ned ti Berkeley va det ikke noe å klage på. Nå kunne jeg se klart at Berkeley, Oakland og byene rundt ligger i ett. Det er overhodet ikke noe synlig skille mellom byene. Oppå "fjellet" var det litt kald vind og selv om sola varmet godt, måtte jeg straks begynne på veien hjem for å holde varmen. Stien ned var litt bratt, så måtte ta det rolig. Det var godt etter et helvetes slit oppover de bratte bakkene med sola stekende i ryggen. Kondisen skal bli nokså bedre etter flere turer her, det kan jeg love you.

Senere på ettermiddagen var det tid for forelesning i "Comparative perspectives on U.S. and European Societies".

Her Kristian og Petter på skola. Westside!